"... man antager at det ligger i forholdets natur at den heromhandlede Adgang kun unntaksvis vil blive benyttet og at der saaledes ikke er nogen Aarsag til at befrygte at en overveiende del af Universitetes Embeder skulde blive beklædte af Kvinder, hvad man ikke ville finne heldigt".
(Det akademiske Kollegium i 1891, etter et Stortingsforslag om kvinners rett til offentlige embeter)

"Poster som er for damer kand du ikke faa, fordi du er kandidat. Poster for kandidater kand du ikke faa, fordi du er dame"
(Kathrine Dahl, Norges første kvinnelige jurist, 1891).

1882	Cecilie Thoresen tar artium som første norske kvinne.
	Stortinget vedtar "Lov om Kvinders Adgang til at underkaste sig Examen artium og philosophicum"
1884	Kvinner får rett til å "underkaste sig Universitets Examiner"
1890	Kathrine Dahl (cand.jur.) og Marie Geelmuyden (cand. real.) blir de første kvinner med full embetseksamen (men uten embete...)
1893	Marie Spångberg blir første kvinne med medisinsk embetseksamen og starter egen legepraksis
1896	Clara Holst blir første kvinnelige cand.philol.
1899	Valborg Lerche blir første kvinnelig cand.theol.
1912	Kvinner får adgang til embeter.
	Zoologen Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor
1929	Ellen Gleditsch blir professor i uorganisk kjemi
1938	Helga Eng blir professor og leder av det nyopprettede Pedagogisk forskningsinstitutt
1939	Ingerid Dal utnevnes til professor i germansk filologi
1982	12 prosent av faste vitenskapelige stillinger er besatt av kvinner
1993	18 prosent av faste vitenskapelige stillinger er besatt av kvinner
1997	20,6 prosent av faste vitenskapelige stillinger er besatt av kvinner